Samisk kultur og reise – hva bør du vite og oppleve?

Samene er Norges urfolk med over 10 000 års historie i Norden. Her er en innføring i samisk kultur, levesett og de beste stedene for kulturmøter på en reise i Nord-Norge.

Samene er Norges urfolk og har i over 10 000 år levd og drevet næring i det som i dag er Norge, Sverige, Finland og Russland. SNL om samer gir en grundig historisk og kulturell innføring. I dag er det estimert at det bor mellom 50 000 og 65 000 samer i Norge, med størst konsentrasjon i Finnmark og nordlige Troms. Samisk er ikke ett språk, men en språkfamilie – nordsamisk er det største med rundt 25 000 talere.

Sametinget ble etablert i 1989 og er det samepolitiske organet som representerer samer i Norge. Det ligger i Karasjok i Finnmark og er verdt et besøk – bygningen er utformet av en norsk arkitekt med referanser til den samiske telttradisjonen. Sametinget gir informasjon om politikk, kultur og rettigheter. Sametinget spiller en viktig rolle i forhandlinger om landrettigheter, språkopplæring og kulturstøtte.

Reindrift er den næringen som er sterkest forbundet med samisk kultur i den brede offentligheten, men det er viktig å understreke at langt fra alle samer er reindriftssamer. I dag driver rundt 3 000 samer med reindrift i Norge. Reindriften er sesongbasert og foregår over store arealer; om sommeren beiter reinen nær kysten, om vinteren trekker den inn mot skogsområder eller på vidda. Reindriftsloven regulerer næringsutøvelsen. Wikipedia om samisk reindrift gir en grundig oversikt.

Joik er den tradisjonelle samiske sangformen – en personlig musikktradisjon der hvert individ, hvert dyr og hvert sted har sin joik. Det er ikke en sang om noe, men en personifisering av det som joikes. Joiken er levende og i utvikling; moderne artister som Mari Boine, Máret Eira og Anders Sunna kombinerer joik med samtidsmusikk og samtidskunst på internasjonalt nivå. Å høre en joik i en autentisk sammenheng er en av de sterkeste kulturopplevelsene du kan ha i Nord-Norge.

Duodji er samisk håndverk – et begrep som dekker alt fra skomaking og lærarbeid til sølvarbeid og tekstilkunst. Duodji er ikke bare estetikk; det er funksjonelt og forankret i kunnskap om materialer, teknikker og lokale tradisjoner. Autentisk duodji er merket med Sámi Duodji-merket, som garanterer at produktet er laget av en samisk håndverker. Kjøp gjerne direkte fra håndverkere på markeder og kultursentre fremfor suvenirbutikker.

Kulturinstitusjoner å besøke: RiddoDuottarMuseat er et nettverk av samiske museer i Finnmark med museer i Karasjok, Varanger og Ávjovárri. Ája Samisk senter i Kåfjord i Troms er et annet viktig kultursted. Tromsø Museum ved UiT Norges arktiske universitet har en stor samisk kulturavdeling og arkeologiske samlinger. Disse institusjonene gir dybde og kontekst til det du ser og opplever ute i landskapet.

Kautokeino og Karasjok er de to kommunene i Norge der samisk er det dominerende hverdagsspråket. Å besøke disse kommunene i indre Finnmark er å komme til steder der samisk er levende – på skilt, i barnehager, i butikker og på kafeer. Påskefestivalen i Kautokeino er en av de viktigste samiske kulturbegivenhetene med joikkonkurranser, reindriftsaktiviteter og kunstutstillinger. Festivalen samler folk fra hele Sápmi.

Autentisk kulturmøte krever at du velger de riktige operatørene. Det er i dag en rekke reiselivsaktører som tilbyr «samiske opplevelser» – men ikke alle er like forankret i samisk kultur og samfunn. Se etter aktører som er eid eller drevet av samer, der inntektene går tilbake til lokalsamfunnet. Spør direkte: er dette en familie- eller samfunnsbasert virksomhet, eller er det et generisk turistkonsept? Svaret forteller deg mye.

Samefolkets dag markeres 6. februar hvert år og er offentlig flaggdag i Norge. Datoen markerer åpningen av det første sameparlamentet i Trondheim i 1917. Dersom du er i Nord-Norge i nærheten av denne datoen, er det gjerne arrangementer og markeringer lokalt. Det er en god anledning til å lære mer og delta på en respektfull måte.

Fornorskingspolitikken er en viktig og smertefull del av samisk historie. Fra slutten av 1800-tallet og frem til etterkrigstiden ble samiske barn tvunget til å snakke norsk på internatskoler, og bruk av samisk ble aktivt motarbeidet. Konsekvensene er fortsatt synlige – mange eldre samer mistet morsmålet, og intergenerasjonelt traume er dokumentert. NOU 2023:3 Sannhets- og forsoningskommisjonen har utredet dette grundig. Å kjenne denne historien gjør kulturmøtet mer meningsfullt og respektfullt.

Samisk mat er en del av kulturarven som fortjener oppmerksomhet. Bidos – en suppe av reinsdyrkjøtt, poteter og grønnsaker – er ett av de vanligste tradisjonelle rettene. Tørket reinsdyrkjøtt, røkt fisk og blodsuppe er andre tradisjonelle matvarer. Mange av de samiske kultursentrene og kafeer i Kautokeino og Karasjok serverer tradisjonell mat. Wikipedia om samisk mat gir en oversikt over mattradisjoner.

Landrettigheter og ressurser er et vedvarende politisk spenningspunkt. Finnmarksloven av 2005 etablerte Finnmarkseiendommen (FeFo) som forvalter av 95 prosent av Finnmarks grunn, og sikret samiske bruksrettigheter. Men debatten om hvem som eier og forvalter land og ressurser i Sápmi er ikke over – den er levende i politiske debatter, rettssaker og akademiske miljøer. Å besøke samiske samfunn med kjennskap til disse spenningene gjør deg til en mer informert og respektfull gjest.

En reise til samiske områder er en mulighet til noe sjeldent i vår tid: å møte en levende urfolkskultur med dyp historisk forankring, stor naturkunnskap og en kunstnerisk tradisjon i aktiv utvikling. Ta det med ydmykhet, nysgjerrighet og vilje til å lytte. Nord-Norges rikdom handler ikke bare om landskap og nordlys – det handler like mye om menneskene og kulturene som har levd og overlevd her i tusenvis av år. Les mer i Arktisk natur og dyreliv for naturkonteksten rundt de samiske leveområdene.